Vi har nå vært i Paraguay i 12 dager, men det føles som om vi har vært her lenger. Paraguay møter oss med det typisk paraguayanske, noe som er en opplevelse av en fremmed og interessant kultur: mye åpenhet, inkludering, gjestfrihet og ikke minst ønske om å hjelpe – til og med når de ikke kan. System som kan frustrere oss, men også system langt mindre byråkratisk enn i Norge. Det er klart viktigere å hilse på alle og slå av en prat med de man møter, enn å få gjort det man har planlagt. Om det regner, holder man barna hjemme fra skolen og det er fortsatt vanlig at mange ikke kommer på jobb fordi det regner – slik at alt stopper opp for noen timer. Det er som om alt stopper opp også daglig under siestaen, når sola er på sitt sterkeste. Da går folk hjem, spiser og hviler.
Vi er veldig takknemlige for å ha blitt tatt så godt imot av pastorfamilien og familien til en i lederteamet i pinsemenigheten her i Atyrá. Disse og et norsk/paraguayansk ektepar møtte oss på flyplassen, og vi ble kjørt trygt helt fram til døra til vårt nye hjem – både vi og våre 10 store kofferter og 5 små kofferter. Ja, det var mye å drasse på, og utrolig bra at alt var kommet helt fram! Pastoren og et annet par fra menigheten er mye innom oss. De er utrolig snille med oss, gjør alt de kan for at vi skal ha det bra og hjelper oss med det ene og det andre. Vi føler oss velkomne og inkluderte. Vi har også fått en del hjelp av nordmenn som enten er her på ferie eller som har bosatt seg i Paraguay. Vi har rukket å hilse på mange og fått til gjensynstreff med de vi møtte forrige gang vi var i Paraguay. Kjempestas!
På den tiden vi hittil har vært her, har Samuel gått litt over en uke på paraguayansk skole, Jeremia blitt passet på vekselvis av oss foreldre eller vår volontør (Victoria), mens vi voksne har ikke fått kommet oss i noe som helst av hverdagsrytme ennå. Det skyldes først og fremst at det er mye som skal ordnes for å få hjemmet vårt til å bli vårt hjem – med de tilpasninger vi ønsker og nødvendige utbedringer som må gjøres, innkjøp av møbler og utstyr. Bil har vi begynt å lengte etter, ettersom Atyrá ikke akkurat er «verdens navle». De har f.eks ikke minibank her og man må til en av nabobyene for å få kjøpt ting man ikke får tak i her, men 3 matbutikker og 2 små enkle restauranter har blitt vår ukentlige besøkssteder. Atyrá fremstår som en trivelig og velstelt by. Byen er kåret til Paraguays reneste by, og de bruker mye krefter på vedlikehold av en vakker fasade. Vi bor i hovedgata i Atyrá, midt i sentrum. Menigheten er rett over veien. Nærmeste nabo er en matbutikk. Samuel har 3 minutters gange til skolen, og det synes paraguayerne er langt å gå!
Atyrá og Paraguay har mye kultur å by på. I skrivende øyeblikk høres korpstrommer fra parader rett utenfor hagemuren. I dag feires nemlig skytshelgenen til Atyrá, San Fransisco, men siden det er et meget sekulært samfunn er helgenparade byttet ut med skoleparader. Det likner egentlig mye på 17.mai, og folket er minst like feststemte som oss i Norge på nasjonaldagen. Mer om det, og om andre feiringer i byen, i eget blogginnlegg under kultur.
Nå er det vår i Atyrá. Været er skiftende, akkurat som temperaturen. Vi har hatt oppunder 40 varmegrader, men også helt ned i 10 varmegrader. Enkelte morgener har vi måttet ta på bukse og jakke. En av nettene nylig var det såpass stor storm at vannet rant inn i stua. Men mesteparten av tiden på dagtid er det godt og varmt, og mye sol. Trærne og blomstene viser frem Paraguay på sitt mest blomstrende, i svært vakre og varierende farger. Vi har ennå ikke fått plantet blomster i hagen vår, så der er det kun trærne som står i blomst. Men overalt i byen er folk opptatt med å gjøre i stand hagene sine, og blomstene rundt omkring er en fryd for øyet. Det er også et yrende dyreliv, for oss både på godt og vondt. Vi har stiftet nært bekjentskap med både maur, kakerlakker og svære gresshopper i huset, men det får bli et eget blogginnlegg senere.
Se vårt bildegalleri under!
Kommentarer