Blogginnlegg mai 2017
Kom mai, du skjønne milde! Den siste måneden har vært innholdsrik og vi har fått større innblikk i kulturen i Paraguay. I likhet med i Norge har det vært flere offisielle fridager eller merkedager siste tiden, og nå vil vi fortelle litt om dem.
30.april feires lærerens dag her. I år falt dette på en søndag, derfor ble det en stor markering på skolene til både Samuel og Jeremia fredagen før. Elevene hadde med seg gaver til læreren, og det ble feiring på skolen der elevene fremførte dikt, sanger og dans.
1.mai, arbeidernes dag, er det vanlig at arbeidsgivere inviterer ansatte på lunsj selv om det er fridag, så vi lagde mat til hushjelpen vår og sønnen hennes den dagen. Sønnen jobber også av og til for oss, med gressklipping og liknende.
12.mai var vi invitert i 15-års dag til 2 tvillingjenter, døtrene til lederen av Filadelfia 420 (den nasjonale pinsebevegelsen). Det er visst en av livets store begivenheter her for jenter, det er nemlig hovedsakelig bare jenter som feires slik. Her markeres overgangen fra jente til kvinne. Det er vanlig å be rundt 300 gjester. Det betyr at det er slett ikke alle familier som har råd til å feire sine 15 åringer. Festen minnet om et bryllup. Jentene så ut som prinsesser i sine flotte kjoler, sminket og med delvis oppsatt hår, og det var taler, film, dans, middagsservering og kaker.
14.mai er Paraguay sin nasjonaldag. Dette falt også på en søndag i år, og skolene i Atyrá markerte derfor dagen – fredagen før. Elever fra alle skolene ble samlet på plazaen, og denne dagen måtte de ha på seg en finere skoleuniform «gallauniform». For Samuel og Jeremia innebar dette penbukse, pensko, hvit skjorte og slips. Ordføreren i Atyrá holdt tale, og elever fra flere skoler opptrådte på utescenen. Samuel sin klasse fremførte dikt de hadde pugget, og Jeremia sin klasse sang. Det kom et trommekorps, og elevene gikk i tog rundt i byen etter at opplegget på plazaen var over.
På selve nasjonaldagen var det derimot helt stille i byen og ingen ting som vitnet om at det var nasjonaldag. I hele første halvdel av mai er det vanlig at paraguayerne går med noe som likner 17.mai-sløyfer. Paraguay sitt flagg er også rødt, hvitt og blått. Derfor pyntes det med disse fargene i butikkene og offentlige bygg, og man selger sløyfer og nåler med flaggets farge. Vi måtte le litt av at vi hadde tatt med 17.mai-sløyfer fra Norge når man fikk kjøpt nærmest identiske på lokalbutikken her.
15.mai er morsdag og samtidig fridag fordi frihetsfeiringen (nasjonaldagen) går over to dager, men det gjøres ganske mye ut av morsdagen sammenliknet med i Norge og dette får fokus den 15.mai. Også denne dagen ble markert fredagen før på skolene. På skolen til Jeremia ble alle mødrene invitert til feiring hvor det ble delt ut gaver til mødrene. Barna fremførte sanger og danser. På Samuel sin skole inviterte de til feiring på kveldstid. Alle mødrene fikk lodd og sjokolade, og de forskjellige klassene fremførte ulike ting de hadde forberedt. Samuel sin klasse danset «danza paraguaya» (en pardans, hvor guttene måtte bruke sombrero).
Morsdagen ble også markert i gudstjenesten søndagen 14.mai. Faktisk var hele møtet en feiring av morsdagen. Talen omhandlet å hedre sin mor, og alle mødre mottok gaver. Barna som går i søndagsskolen hadde pugget et dikt som de fremførte, og de hadde laget gaver som de ga til sine mødre. Etter møtet var det kake til alle.
17.mai inviterte vi til feiring etter skoletid for alle nordmenn og deres familier i området. Det er faktisk 3 andre nordmenn her i Atyrá nå, en tidligere misjonær som er enn mann på 82 år, en eldre dame som har jobbet på den norske skolen her på 70-tallet, og hennes datter som er gift med en paraguayer som nettopp har flyttet hit fra Norge. Og så kjenner vi 2 norske familier i Ypacarai, en by som ligger en halvtimes kjøring unna, og samt en dame i Asunción som har jobbet som misjonær her i mange år. Vi var til sammen 21 personer. Været minnet om typisk 17.mai-feiring i Norge, med oppholdsvær første halvdel av dagen og deretter regn.
Vi har med andre ord hatt en innholdsrik måned. Bortsett fra dette er vår største nyhet at vi endelig har fått levert søknaden om oppholdstillatelse. Det betyr at vi nå har fått et papir på at søknaden er under behandling og vi kan oppholde oss i landet inntil videre. Vi har også staket ut kursen for hvordan vi skal utøve ledertrening i pinsebevegelsen her. Vi planlegger kurs i bruk av nådegaver og kurs for barne- og ungdomsledere, og har fått grønt lys til å begynne med planlegging og etter hvert gjennomføring av dette.
Ha en god vår/forsommer i Norge, idet vi går inn i vinter/regntid her i Paraguay!
Kommentarer