Endelig nyheter fra oss igjen…

Da er det plutselig nytt år. Da vi begynte på dette blogginnlegget, var det adventstid. Ventetiden på jul, ventetid på feiring av Jesu fødselsdag. Her i Paraguay markeres ventetiden først og fremst av katolikkene. I de evangeliske menighetene blir det ikke tent lys søndagene i advent og det snakkes heller ikke om ventetiden frem mot jul.

Vi har tatt med oss de norske advent-tradisjoner med 4 lilla lys, 1 som tennes for hver søndag og synger «Tenn lys.» Denne gangen fant vi faktisk lilla lys ( forrige jul måtte vi nøye oss med hvite lys etter å ha lett i x antall butikker). Adventsstaken ble laget av plastelina og rødt gavebånd. Vi koste oss med kakao til frokost slik vi pleier å gjøre søndagene i advent i Norge. Det smakte godt selv om det er varmt både inne og ute.

Barna fikk også adventskalender som Camilla ordnet slik at den raskt og enkelt kunne pakkes bort hver dag. Barna i Paraguay kjenner ikke til konseptet med julekalender, og jul har heller ikke noe gavefokus her, vi synes derfor det var unødvendig at julekalenderne skulle henge fremme av hensyn til alle barn som er innom på besøk.

Men vi hadde både pepperkakebaking, pynting av pepperkakene og nisseverksted sammen med andre paraguaybarn her hjemme hos oss. Nisser er forøvrig heller ikke en del av juletradisjonen her. Juletrær ses på offentlige steder, men svært få har dette hjemme. Julepynten består først og fremst av julekrybbe, blinkende fargelys og glitterbånd.

Den største feiringen eller markeringen i hele desember er dagen til jomfru Maria den 8.desember. Stort sett alle vender seg mot Caacupe dagene før, enten i form av en pilgrimsvandring i den nesten uutholdelige varmen, (ikke rart de har stasjonert politi, røde kors og helsepersonell langs hele den mest folksomme delen av pilgrimsvandringen) eller at de ser på de katolske messene som holdes utendørs på TV. Basilikaen i Caacupe er antakelig den største og fineste katedralen i Paraguay, og er mål for pilgrimsvandringen både for paraguayere og andre katolikker i Sør-Amerika. I år som årene før, ble det  kaos når pilgrimene inntok motorveien og i det hele tatt hele nabobyen. Studentene overnattet på praksisplassen sin disse dagene, for å slippe å ta buss i kaoset.

Våre 3 studenter fra Gå ut senteret var ferdig med introduksjonsukene i november med både spanskkurs, besøk av Lars Førland som underviste om den norske misjonshistorien til Paraguay og besøk av Jonathan Delgado som underviste om deler av historien og kulturen til Paraguay. Det var lærerikt for både korttids- og langtidsmisjonærer…

Etter at introduksjonsukene var over, hadde studentene praksis på Hogar Norma i Ypacaraí – et hjem for psykisk og fysisk utviklingshemmede. Nå er de allerede over halvveis i praksisperioden sin i Paraguay. «Tiden går så sykt fort» noe vi hører ofte fra dem, og vi må si oss enig!

Vi dro på en liten førjulsferie til Encarnacion rett før jul. Encarnacion er en veldig fin og moderne by med flott strandlinje. Det ble masse bading og litt turistatraksjoner som ruinene etter den første misjonsstasjonen her i Paraguay (bygget på 1700-tallet). Ruinene er på UNESCOs liste over verneverdige monument i verden.

Julaften feiret vi sammen med studentene, en av ungdommene og en familie fra menigheten her i Atyrá. Det ble en veldig koselig feiring hvor norske og paraguaynske tradisjoner ble blandet sammen. Dvs besøk av julenisse og lek med kinaputter tidlig på kvelden, middag i 21- tiden, og fyrverkeri rundt midnatt. Menyen bestod av kalkun med poteter, waldorfsalat, rosenkål og chipaguazu (paraguayisk maisbrød ) og riskrem til dessert.

Nyttårsaften overlot vi studentene til sin egen feiring med ungdommene her. Vi dro inn til hovedstaden for å spise ute (veldig deilig uten forberedelser og opprydding), bade i basseng og se på fyrverkeriet over hovedstaden. Begge barna var våkne til over midnatt.

Første nyttårsdag koste vi oss på kino med «Stjernen fra Betlehem». Jeremia sin første kinoopplevelse. En fin film for hele familien.

Vi har i disse dager akkurat gjennomført vårt første kurs om nådegaver. Siden sist har mye av vår arbeidstid gått til planlegging og forberedelser av kurset og vi har hatt en del møter med lederne vedrørende kursene vi skal gjennomføre dette vårhalvåret i de 6 menighetene som har vist interesse, og evt flere hvis flere skulle melde seg. Vi håper interessen vil bre seg til enda flere menigheter. Vår misjonsaspirant Marisel har bestemt seg for å bli her noen måneder lenger, og har hjulpet oss med oversettelse/korrekturlesning og hun er også tolk på kurskveldene. Første menigheten vi nå nettopp har gjennomført kurs i, er en liten menighet ute på landsbygda i Cordellerita, ca 1 times kjøring fra Atyra. Kurset er omfattende og går over 4 kvelder. Studentene har også vært med oss for å dramatisere en del av tematikken i kurset. Det er basert på kurset «hånd i hanske» fra Willow Creek og vi har fått mye hjelp fra Aril Svartdal som holder disse kursene i Norge.

Det overordnede målet for kursene er disippelgjøring, hvor fokuset er på at hver enkelt kursdeltaker skal oppdage sin(e) nådegave(r), hjertesak og personlige stil. Mye av våre forberedelser for tiden blir å tilpasse et nokså teoretisk forankret kursopplegg til en muntlig og ikke-vestlig kultur. Dette blir spennende å gjennomføre! Vi gleder oss til kursing i mange flere menigheter!