Mars – det er høst

Det er rart å skrive at det snart er høst, og samtidig tenke på at i Norge går det mot vår. Denne gangen er det enda mer rart, fordi når våren kommer til Paraguay – har vi flyttet til Trondheim og er i gang med barneskolen der (for både Samuel og Jeremia) og nye jobber. Men vi skal ikke skrive så mye om det nå, først må vi fortelle om den siste tiden…

I januar deltok vi på campamento infantil (barneleiren) som i år også var på Hogar Norma / Filadelfia Ypacarai. Både Samuel og Jeremia koste seg på leiren, men det var bare Samuel som overnattet der hver natt. Masse bra undervisning for barna, masse gøye leker og også bading.

Rett etter barneleiren satte vi avgårde på en lang kjøretur til Chaco (nord i Paraguay), Bolivia og hjemreise via Argentina. Vi hadde først og fremst bilferie, selv om det ble litt bussreiser også, men vi møtte også på venner/pastorer/misjonærer i Bolivia. Høydepunktet på turen var å oppleve saltsjøen og Soløya på Titicacsjøen. Se bilder fra turen vår. Andesfjellene var litt av en opplevelse! Anbefales…

Vi var hjemme igjen i midten av februar, og fikk like etter hjemkomsten besøk av Barbro og Maria Dragsjø. Barbro er lærer ved Gå ut senteret i Trondheim, skolen som sender et team av studenter til Paraguay for å gjøre praksisarbeid her. Maria (dattera til Barbro) hadde tatt vinterferie fra videregående skole. Vi fikk vist Barbro og Maria rundt i den sentrale sonen som turister, men besøkte også aktuelle praksisplasser til studentene.

Helt i slutten av februar var det oppstart av skoleår både for Jeremia (som nå går i pre-escolar) og Samuel (som går i 4.klasse). Det har gitt oss ny arbeidshverdag, ettersom Jeremia nå går på ettermiddagsskole og Samuel fortsatt går på formiddagen. Dermed blir det mer kveldsjobbing på oss voksne også, men det er jo gjerne på kvelden vi må legge møter med de nasjonale lederne/pastorene, seminarer og kurs.

Camilla fortsetter med de to samtalesentrene (i Atyrá og Ypacaraí), og har med seg en del hjelp – spesielt i Ypacaraí. Forhåpentligvis kan de som hjelper Camilla pr idag, være de som driver samtalesentrene videre etter vår hjemreise til Norge. Camilla holder fortsatt på med undervisning i prosjektet for å forebygge seksuelt misbruk av barn. Ved hjelp av midler fra bl.a pinsemisjonens barnehjelp, har de nå kunnet trykke opp 2000 barnebøker som handler om bl.a hvilke kroppsdeler ingen får se eller røre, og hva man skal gjøre hvis noen forsøker å ta på ens private kroppsdeler. Bøkene deles ut til barn på skoler og i menigheter samtidig som de får undervisning om dette.

I mars har vi spesielt vært opptatt med planlegging av-, søking om midler til- og hatt flere møter med de nasjonale lederne vedrørende det nye kunnskapssenteret som vil ha sin oppstart i det som vi pr idag kaller misjonssenteret/Global Mission Camps her i Atyrá. Dette skal nå skifte navn til Centro Hagan Discípulos – «Gjør disipler-senteret». Vi planlegger oppstart av frivillig organisasjon i Norge, for å lettere samle inn penger til dette og ha med oss flere inn i et styre for å dele på oppgavene. Vi har også allerede forespurt ansatte som skal ta seg av oppgavene her ute i form av vaktmestertjenester, renhold, utleie, utlån, økonomi, kontakt med lederne i Filadelfia etc… Dette er et spennende arbeid, som er helt avhengig av at vi får med oss nok støttemenigheter/sponsorer for å kunne drifte videre. Senteret er tenkt å være de lokalene Filadelfia Paraguay trenger for å holde kurs som bidrar til utvikling, disippelgjøring, trening av nye ledere og andre seminarer/kurs. Senteret skal også ha de ressursene man trenger og som vi i Norge tar som en selvfølge, men som de fleste kirker her ikke har. For eksempel internett med bredbåndshastighet. Dermed kan vi også kurse fra Norge, når det trengs.

Thomas har både møter med lederne, arrangerer pastorseminarer og lager powerpoint-fremvisning/manuskript til vårt siste store kurs vi skal holde her i Paraguay før vi reiser til Norge. Lederkurs for eksisterende og nye ledere innenfor Filadelfia (420), først og fremst for menighetene i den sentrale sonen. Dette arbeidet har blitt ganske stort, da det er mye å tenke på – ikke minst også kulturforskjellene som man må forholde seg til. Det blir mye bibellesing, for å sjekke hva «bruksanvisningen til livet» sier om hva ledere må/bør gjøre i gitte situasjoner. Pastorene kommer også med ønsker til undervisningstemaer gjennom seminarer. Vi tror dette kan gi et løft for menighetene til å være mer forberedt på å inkludere flere mennesker inn i menighetene, ettersom Guds rike brer seg i Paraguay.

Christina og Tom, foreldrene til Camilla, var på besøk hos oss nylig. De var her mens Samuel hadde bursdag. Vi viste frem Asuncion, San Bernardino og Atyrá til dem, men vi hadde dessverre ikke så godt vær. Høsten begynner å sette sitt preg på været, hvor vi har hatt mye regnvær de siste dagene. Ved bursdagsfeiringen til Samuel var det oppholdsvær, heldigvis…

Samuel feiret bursdagen sin med over 50 gjester, men det er vel greit det når man blir 10 år! Mormor og morfar helt fra Norge, og ellers mange fra søndagsskolen i Atyrá, noen fra klassen og en del også fra menigheten i Ypacaraí feiret sammen med oss ute i hagen. Det ble en veldig koselig feiring. Vi vet at Samuel var godt fornøyd!

Camilla og de andre søndagsskolelærerne samt en hel del fra menigheten som hjelper til, er i gang med noe som heter La Gran Aventura. Lørdag 23 mars blir første samling med barna på søndagsskolen, som igjen har invitert andre barn med seg, samtidig med første samling hos barna ved Obra Feliz (et søndagsskolearbeid ut fra menigheten i en fattig bydel av Atyrá). Dette blir kick-off på en 12 ukers evangeliseringsprosjekt for barna. Kick-off med fest, masse gøy for barna og en stor gave til hvert enkelt barn (skoesker fyllt opp med leker, tegnesaker, bamser/dukker, sko og mye mer som kommer fra donorfamilier i USA). Etterpå er det undervisning én dag pr uke i 12 uker. Vi håper at mange av barna som ikke kjenner til Jesus blir med på opplegget. Det er vår bønn! Mer om opplegget kan leses her!

Vi kommer etter hvert med mer info om det nye kunnskapssenteret som overtar for dagens misjonsstasjon/Global Mission Camps. Målet er jo fortsatt, selv om vi drar til Norge i løpet av 2019, å alltid gjøre disipler!

Barneleiren i Ypacaraí
Barneleiren i Ypacaraí
Starten på turen til Bolivia. Først til Chaco-fylket; en av de første husene i Menonittbosetningen i Filadelfia.
I Bolivia begynte «klatreturen» oppover Andesfjellene.
Byen Tarija som ligger nesten på 2000 meters høyde. Likevel godt og varmt.
Utsikten fra hotellrommet i Tarija.
Restaurant-besøk i sentrum av Tarija.
Tarija har en park hvor det også er panter, puma, jaguar, aper og gondorer. Her er vi midt i parken.
Fra det mest koselige hotellet på hele turen. Hotellet i Tarija.
Vi trivdes veldig godt i Tarija.
Vi «klatrer» enda høyere og nærmer oss 4000 moh.
I Andesfjellene er det mange lamaer.
Det finnes 3 typer lamaer: Llama (utales som jama), alpaca og vicuña. Dette er alpakka (det norske navnet).
Dette er også lama. Mmmm, smakte veldig godt.
Så var det ufrivillig stopp. Dvs motorstopp i denne bittelille landsbyen: Padcoyo.
Iskald natt i Padcoyo (4000 moh).
Vi kom oss til Potosí, men der strandet vi nesten uke. Her på et «billig-hotell».
I Potosí fikk vi mye tid til å se oss omkring. Her fra Cero Rico (Rike Fjelltoppen).
Cero Rico i Potosí er som en sveiserost, med mange gruver. Det er fortsatt gruvedrift her etter mer enn 400 år.
Inne i gruvene finnes det stalaktitter (de som henger fra taket) og stalagmitter (de som vokser oppover fra golvet).
Dette er en den ville lama-typen: Vicuña.
Vi dro videre til Uyuni og saltsjøen. Den består av et tykt lag med salt (såpass tykt at man kan kjøre oppå). På sommeren er det også noen cm med vann oppå.
Familiebildet på Salar de Uyuni.
Vannet gjør saltsjøen til et speil.
Ved Uyuni er det også en lokomotiv-gravplass. Damplokomotivene (som fraktet mineraler på 1800-tallet) ble satt her på gravplassen (3600 moh) på 1940-tallet, da økonomien raste sammen.
La Paz, hovedstaden i Bolivia. Som har pr idag 8 linjer med taubane for å knytte byen sammen, og flere som kommer. Det gir mulighet for reise (og overgang) til 25 stasjoner, mer enn 30 km, hvert 12. sekund.
Utsiktsbilde over deler av La Paz.
Fjellet Illimani 6438 moh, bak La Paz.
Vi møtte venner i La Paz.
Turen gikk videre til Copacabana ved Titicacsjøen.
Fjellørret fra Titicacsjøen.
Koselig restaurant i Copacabana.
Turen gikk videre over Titicacsjøen, med utsikt fra båten til Ancohuma (6427 moh).
Isla del Sol (Soløya), hvor Inka-indianerne trodde sola ble født.
Den sørlige havnen, med ankomsten til landsbyen Yumani og Inka-ruinene.
Flere Inka-ruiner, sett fra båten.
Kanskje slik Inka-indianerne så ut?
På vei sørover i Bolivia, overnattet vi på en vingård. Drueåkerene i bakgrunnen.
Fjellene blir grønnere og grønnere desto lenger sør, og lenger ned man kommer. På vei ned til Salta i Argentina. Før vi noen dager senere var hjemme i Atyrá.
Besøk av Barbro og Maria. Her hjemme hos Rita og Jorge (pastorparet i Atyrá).
Vi viser Barbro og Maria en av badeplassene våre, i San Bernardino.
Christina og Tom (foreldrene til Camilla) på besøk, og vi viser dem også San Bernardino.
Bursdagsfeiringen til Samuel, med over 50 gjester. Barna synger «Cumple años feliz».
Bursdagsfeiring med leker. Her «slå på ring» med musikk.
Skoesken fra La Gran Aventura som vi jobber med for tiden.
Logoen (som ble skapt av Sanan) til det nye senteret: Centro Hagan Discípulos.

Kommentarer