Tiden går fort og det er allerede 2 måneder siden forrige blogginnlegg. Men det er en del å gjøre nå og vi har vært en del forkjølet (4.runde på oss siden vi kom tilbake til Paraguay etter Norgesturen i mai/juni). Litt for mye forkjølelse, men det er bare forkjølelse heldigvis.
Varmen og samtidig fuktigheten kjennes godt på kroppen nå. I skrivende stund renner svetten, selv om det ikke er mer enn 24 grader. Høy luftfuktighet får skylden, idag måles den til hele 75% på vær-appen – og det selv om det ikke regner idag. Igår bøttet det ned så mye at den lille bekken som renner på nedsiden av Atyrá ble til en elv gjennom hager og over veier (se film). Men alt dette er jo normalt her i Paraguay, noe paraguayerne har med i sin hverdag. Likevel er det forunderlig hvor mye av samfunnet som stopper opp (skolene stenger, enkelte butikker stenger, bussene går ikke, mye av det offentlige stopper opp, gudstjenester avlyses, internett + strøm + vann kommer og går). Camilla har vært standhaftig (typisk nordmann kanskje) og holdt samtalesenteret åpent uansett vær, så statistisk overgår hun den offentlige skolen enormt med antall dager det har vært åpent tross i regnvær.
Apropos samtalesenter; det er godt besøkt både i Atyrá og i Ypacarai. Hun har fått med seg gode hjelpere begge plasser, noe som gir et håp på at samtalesentrene kan bestå etter at vi drar herfra.
Til samtalesenterne kommer folk i vanskelige livssituasjoner og kan få råd og forbønn. Enkelte har også tatt imot Jesus som sin frelser og har blitt invitert med på møter i kirka og til bibelstudie.
I tilknytning til samtalesenteret i Ypacarai som kan ta imot barn og unge som har opplevd seksuelt misbruk, er Camilla med i et prosjekt som jobber forebyggende mot nettopp overgrep av barn: «Todos contra el abuso infantil».
Det er nå 1 år siden vi begynte å planlegge, lage, oversette og satte det hele igang vedrørende kurs i nådegaver, personlig stil og hjertesak. Kurset som heter «Som hånd i hanske» i Norge, oversatt og holdes av Aril Svartdahl. Det har vært en overveldende respons fra de forskjellige menighetene rundt omkring i Paraguay, og det er moro å besøke menighetene i etterkant for å se og oppleve effekten av kurset. Det skal jo ikke bare være et drypp av bibelkunnskap, men målet er å få menighetsmedlemmene til å engasjere og aktivisere seg i arbeid innenfor menigheten og i samfunnet rundt seg. Ringen er nå sluttet i form av at Thomas holder et av de siste kursene (drevet av misjon Bølum Kjørstad) på bibelskolen som Filadelfia har i Caacupe, og den pastoren i den første menigheten i Cordellerita som fikk kurset av oss i januar er med nå som lærer. Målet er å engasjere nok bibelskolestudenter til at kurset lever videre, og kan tilbys til de menighetene som allerede har bestilt kurs i fremtiden. Dermed er allerede dette arbeidet i ferd med å nasjonaliseres som man jo er opptatt av i norsk pinsemisjon. Dette gleder oss!
Ellers er vi også opptatt med å planlegge en lederkonferanse i begynnelsen av desember sammen med generalsekretæren (eller presidenten som det heter her) for Filadelfia nasjonalt. På denne konferansen er vi så heldige å få med oss pastoren i Betel Trondheim (vår utsendermenighet og hjemme-menighet i Norge); Frank Erlandsen. Han kommer på besøk i Paraguay i månedsskiftet november/desember, noe vi setter stor pris på.
I det nye året kommer vi til å fokusere vårt misjonsarbeid mot nytt kursopplegg for barne- og ungdomsledere for de menighetene som har mulighet til å sende sine eksisterende og nye potensiale ledere. Mer om dette vil vi også fortelle mer om her på bloggen senere. Foreløpig ligger dette på planleggingsstadiet, men det mottas med stor takknemlighet og optimisme fra de lederne vi har snakket med.
Litt mer nytt om oss sånn privat-sett, hvis det nå går an å skille det private fra jobben i misjonstjenesten. Det går fort over i hverandre, i hvert fall om vi skal telle timer og prøve å se på det ene timen som jobb og det andre som privat. Akkurat det bekymrer oss likevel ikke.
Da vi var i Villarica en helg i september for å holde kurset (om nådegaver/personlige stil/hjertesak) i Filadelfia Villarica med flere av kirkens utposter/dattermenigheter, fikk vi oss også vår første badeferie denne våren. Vi hadde en hyggelig tur som familie hvor vi badet, spilte litt minigolf og gjorde andre hyggelige aktiviteter som familie – selv om helgen selvfølgelig var preget av de 4 sesjonene med kurs. Kurset ble det største vi har hatt hittil med tanke på antall kursdeltakere. Det ble en veldig fin avslutning på kurset med forbønnsstund for hver enkel kursdeltaker, for pastorer og eldste – og vi reiste veldig tilfredse hjem sent søndagskveld.
Natalia som jobber som vår «niñera» (= barnepasser), er en velsignelse for oss. Barna gleder seg til å være sammen med henne hver dag, om det er her hjemme eller om de blir med henne hjem til sin familie for å leke med hennes nieser som er omtrent på samme alder. Barna har også mange skolekamerater på besøk flere ganger i uka, og det går veldig bra med både Jeremia og Samuel språklig sett. Det går veldig bra på skolene også som nå går mot slutten av skoleåret. Sommerferien starter i månedsskiftet november/desember, og Samuel går snart inn i en periode med øving til eksamener. Nå er både han og vi vant til dette som jo er såpass forskjellig fra norsk skole, at vi regner med det går veldig bra denne gangen også. Han gruer seg hvert fall ikke.
4.oktober i år, som i fjor og året før der var det byfest i Atyrá sine gater. Det er som 17.mai i Norge, men med en god del varmere vær. Barna gikk i skoletog. Vi besøkte Atyrá sin expo (stort marked på plazaen), spiste masse is og jordbær med krem og ellers nøt den fine dagen sammen som familie. Dagen er egentlig en markering av San Francisco (Frans av Assisi på norsk) som jo er en kjent italiensk helgen man kan lese om på wikipedia. San Francisco feires av katolikker den 4.oktober ettersom han døde 3.oktober i 1226, men ble viktig for Atyrá fordi i 1782 stod Atyrá sin katedral ferdig og katedralen ble dedikert til nettopp helgenen San Francisco. Dermed har 4.oktober helt siden 1782 også blitt en viktig merkedag for Atyrá, som på folkemunne blir kalt fødselsdagen til Atyrá.
To jenter i menigheten som bor i fosterhjem og som vi fast har hjemme hos oss hver søndag, fikk (trolig) for første gang i sitt liv feire bursdagen sin med hele søndagsskolen til stede. Vi har vel aldri sett jentene så glade og tilfredse for både selskap og gaver som de fikk. Fosterfamilien var til stede og hjalp til, og uttrykte samtidig takknemlighet for muligheten jentene fikk til å feire bursdagen sin. Sånt koster penger, selv om det ikke er vanskelig økonomisk for oss å ordne. Det ble derfor en velsignelse også for oss.
Jeremia feiret også bursdagen sin nylig. Han inviterte hele klassen sin, og da kom både nonnene og læreren som jobber på den katolske førskolen han går på. Han også hadde en flott dag med forskjellige leker og mange glade venner, foreldre og skoleansatte på besøk. Ingen andre i klassen hans er med i en evangelisk menighet, og mange var nok litt nysgjerrige på hvordan vi bor og lever – ikke minst også fordi vi representerer en norsk kultur i måten vi gjør ting på.
I forrige blogginnlegg fortalte vi om «Dia de los niños» (= barnas dag) som vi arrangerte hjemme hos oss med søndagsskole-lederne i front (se film). I ettertid fikk vi arrangert også dette arrangementet i en fattig bydel av Atyrá hvor menigheten har et spirende arbeid som kalles «Hora feliz» (= en glad time). «Hora Feliz» går ut på å presentere evangeliet til de fattige barna hver lørdag, hvor det dessuten deles ut litt å spise og drikke. Av og til deles også ut brukte klær som folk i menigheten ikke lenger bruker/trenger. Studentene fra Gå ut senteret som vi har hatt ansvar for ved våre 2 første år her i Paraguay, har vært med på dette arbeidet i den fattige bydelen. Det var moro denne gangen å dra med oss flere ungdommer fra menigheten som brukte av sin fritid til å spre glede blant de fattige barna (se film).
Nylig hadde vi besøk fra Norge, nemlig tidligere misjonærer Britt Laila og Rudolf Larsen. Det var hyggelig å treffe dem og vise dem rundt her på den tidligere norske skolen (som jo nå er oppusset til en misjonsstasjon) i Atyrá.
Vi ønsker alle dere i Norge en velsignet høst og det er ikke lenge igjen til førjulstid. Her i Paraguay har de allerede fått opp julepynten i butikkene. Det synes vi er litt i tidligste laget, men sånn er det…
Ha en velsignet høst!
Filmer:
Regnværet i Atyrá
Dia de los niños i vår hage
Dia de los niños i fattig bydel i Atyrá
Kommentarer